Aust-Vågøy
(Mars 1941)
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
søndag 25. mai 2008
torsdag 22. mai 2008
Diktanalyse av ”Aust-Vågøy”
Aust-Vågøy er en øy i Lofoten, og dette diktet ble skrevet som reaksjon på tyskernes brenning av gårdene i området under andre verdenskrig, dette er også motivet i diktet. Tyskerne på sin side utførte disse handlingene som hevn på alliert aksjon i Lofoten. Diket ble skrevet av Inger Hagerup i 1941, og ble utgitt i diktsamlingen ”Videre” i 1945. Diktet ble spredt illegalt, og var et sterkt middel under motstandskampen. Inger Hagerup ble født i 1905 og døde i 1985, Hagerup er mest kjent som lyriker. Temaet i ”Aust-Vågøy” er en oppfordring til samlet motstand og handling, ”sammen er vi sterke”. På samme tid handler det også om sorg etter tap.
Diktet er et kampdikt, det vil si dikt som er skrevet for oppmuntring under krig. Stemningen i diktet preges av sinne og motstandsvilje, men hvis man går litt mer i dybden kan man tydelig føle en undertone av sorg og lengsel. Diktet har aldri, hvertfall ikke etter det jeg har funnet ut, blitt tonesatt. Diktet er inndelt i fire strofer, med fire verslinjer i hver. Diktet er skrevet i bunden form, med fast rytme som kun varierer i tredje verslinje i hver strofe:
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
Det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
Med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
Et av de viktigste virkemidlene i dette diktet er gjentagelser:
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
Det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
Med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
Står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
I steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
De kuer aldri oss.
Diktet har enderim i andre og fjerde vers, noe som er felles for alle strofene. I tillegg inneholder diktet også virkemidler som alliterasjoner (de drepte, la våre hjerter hamre, la våre hjerter hugge), besjeling (La våre hjerter hugge, bak hver som gikk i døden), og en liten klisjé (Hjerter hamre). Diktet er veldig ordknapt, med liten variasjon i ordbruken.
Diktet har en liten stigning, en stigning mot noe positivt. Det hele veldig dystert og sorgfullt, der Hagerup sørger over tapte venner. Allikevel prøver hun å vende det hele om til en oppfordring til motstand, en samlet enhet i motstanden: Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.
Setningen ”La våre hjerter hugge” kan også fungere som et symbol, siden det helt tydelig ligger noe skjult mellom linjene, noe som i dette tilfellet er vold. ”Aust-Vågøy” har flere konnotasjoner, slik som ordene ”hjerte” og ”hamre”. En konnotasjon er flere meninger, følelser og inntrykk ordet kan gi, utover den eksakte betydningen. Normalt mener vi for eksempel at ordet ”hjerte” er et legeme i kroppen, ordets denotasjon, men i et dikt kan ordet ha andre meninger slik som kjærlighet, rødfarge, vennskap, hjertesorg og liv.
Nå har jeg analysert diktet ”Aust-Vågøy”, et av de mest kjente kampdiktene i Norges historie. Diktet blir mye brukt i skolesammenheng den dag i dag, og er nærmest et symbol på den Norske motstandsbevegelsen.
torsdag 24. april 2008
Bokanmeldelse:
Snømannen
”Snømannen” er syvende bok om kriminalbetjent Harry Hole. I starten av boken får Hole et brev undertegnet ”Snømannen”, samme kveld blir Sylvia Pedersen drept i en skog utenfor Oslo. Etter at Hole begynner å etterforske saken finner han visse fellestrekk ved andre saker der gifte kvinner har blitt borte samme kveld som første snøfall, i tillegg blir det alltid bygget en snømann i tilknytning til forsvinningene. Boken er spennende og nervepirrende til siste slutt. Hele fire personer passer inn med den profilen man har av massemorderen, uten at den skyldige blir avslørt for tidlig. Boken er vanskelig å legge fra seg, og fungerer fint som avlastning fra det hverdagslige stresset. Harry opplever flere personlige problemer i løpet av boken, blant annet alkohol, flere trusler om å få sparken og vansker etter en tidligere skillsmisse. I tillegg til dette føler Harry Hole at morderen manipulerer han, og er ved flere anledninger på nippet til sammenbrudd.
”Snømannen” er syvende bok om kriminalbetjent Harry Hole. I starten av boken får Hole et brev undertegnet ”Snømannen”, samme kveld blir Sylvia Pedersen drept i en skog utenfor Oslo. Etter at Hole begynner å etterforske saken finner han visse fellestrekk ved andre saker der gifte kvinner har blitt borte samme kveld som første snøfall, i tillegg blir det alltid bygget en snømann i tilknytning til forsvinningene. Boken er spennende og nervepirrende til siste slutt. Hele fire personer passer inn med den profilen man har av massemorderen, uten at den skyldige blir avslørt for tidlig. Boken er vanskelig å legge fra seg, og fungerer fint som avlastning fra det hverdagslige stresset. Harry opplever flere personlige problemer i løpet av boken, blant annet alkohol, flere trusler om å få sparken og vansker etter en tidligere skillsmisse. I tillegg til dette føler Harry Hole at morderen manipulerer han, og er ved flere anledninger på nippet til sammenbrudd.
Forfatteren:
Jo Nesbø
Jo Nesbø vokste opp med en mor som var bibliotekar, og en far som satt i stua og fortalte historier hver ettermiddag. Selv var også Jo en kløpper til å fortelle historier, men det var fotballkarriere som var den store drømmen. Jo ga blaffen i skolen og debuterte på toppserielaget Molde i en alder av sytten. En dag røk korsbåndene i begge bena, og drømmen om en proffkarriere i Tottenham gikk i tusen knas.
Etter denne nedturen tok Nesbø militærtjeneste i Nord-Norge, samtidig som han brukte fritiden sin på å ta igjen det tapte fra videregående. Etter endt tjeneste satt han med toppkarakterer, og kunne nå søke seg inn på Handelshøgskolen i Bergen. Der var han også med å starte rockebandet ”De Tusen Hjem”, som desverre aldri nådde ut til de store mengdene. Etter endt studium flyttet Jo til Oslo der han jobbet som megler, fritiden sin brukte han på bandet ”Di Derre”. To år senere hadde bandet platekontrakt, og det andre albumet ble det mestsselgende i Norge på mange år.
Tross sin nye tilværelse som popstjerne nektet Nesbø å slutte i meglerjobben. Dette førte til at han ett år etter så seg nødt til å ta permisjon, en permisjon han ville bruke i Australia. Rett før reisen hadde Nesbø fått i oppdrag av en forlagsansatt å skrive en bok om bandet. Dette var han villig til å gjøre, men boken skulle handle om action og kjærlighet, de eneste tingene det var verdt å skrive om hvis man ville selge. Etter permisjonen ankom han Norge med et manus i bagasjen. Høsten 1997 var første bok om etterforskeren Hary Hole, ”Flaggermusmannen”, et faktum.
Etter denne nedturen tok Nesbø militærtjeneste i Nord-Norge, samtidig som han brukte fritiden sin på å ta igjen det tapte fra videregående. Etter endt tjeneste satt han med toppkarakterer, og kunne nå søke seg inn på Handelshøgskolen i Bergen. Der var han også med å starte rockebandet ”De Tusen Hjem”, som desverre aldri nådde ut til de store mengdene. Etter endt studium flyttet Jo til Oslo der han jobbet som megler, fritiden sin brukte han på bandet ”Di Derre”. To år senere hadde bandet platekontrakt, og det andre albumet ble det mestsselgende i Norge på mange år.
Tross sin nye tilværelse som popstjerne nektet Nesbø å slutte i meglerjobben. Dette førte til at han ett år etter så seg nødt til å ta permisjon, en permisjon han ville bruke i Australia. Rett før reisen hadde Nesbø fått i oppdrag av en forlagsansatt å skrive en bok om bandet. Dette var han villig til å gjøre, men boken skulle handle om action og kjærlighet, de eneste tingene det var verdt å skrive om hvis man ville selge. Etter permisjonen ankom han Norge med et manus i bagasjen. Høsten 1997 var første bok om etterforskeren Hary Hole, ”Flaggermusmannen”, et faktum.
Abonner på:
Innlegg (Atom)