Diktanalyse av ”Aust-Vågøy”

Aust-Vågøy er en øy i Lofoten, og dette diktet ble skrevet som reaksjon på tyskernes brenning av gårdene i området under andre verdenskrig, dette er også motivet i diktet. Tyskerne på sin side utførte disse handlingene som hevn på alliert aksjon i Lofoten. Diket ble skrevet av Inger Hagerup i 1941, og ble utgitt i diktsamlingen ”Videre” i 1945. Diktet ble spredt illegalt, og var et sterkt middel under motstandskampen. Inger Hagerup ble født i 1905 og døde i 1985, Hagerup er mest kjent som lyriker. Temaet i ”Aust-Vågøy” er en oppfordring til samlet motstand og handling, ”sammen er vi sterke”. På samme tid handler det også om sorg etter tap.

Diktet er et kampdikt, det vil si dikt som er skrevet for oppmuntring under krig. Stemningen i diktet preges av sinne og motstandsvilje, men hvis man går litt mer i dybden kan man tydelig føle en undertone av sorg og lengsel. Diktet har aldri, hvertfall ikke etter det jeg har funnet ut, blitt tonesatt. Diktet er inndelt i fire strofer, med fire verslinjer i hver. Diktet er skrevet i bunden form, med fast rytme som kun varierer i tredje verslinje i hver strofe:

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

La våre hjerter hamre

Det om og om igjen.

La våre hjerter hugge

Med harde, vonde slag.

De brente våre gårder.

De gjorde det i dag.

Et av de viktigste virkemidlene i dette diktet er gjentagelser:

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

La våre hjerter hamre

Det om og om igjen.

La våre hjerter hugge

Med harde, vonde slag.

De brente våre gårder.

De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden,

Står tusener igjen.

Står tusen andre samlet

I steil og naken tross.

Å, døde kamerater,

De kuer aldri oss.

Diktet har enderim i andre og fjerde vers, noe som er felles for alle strofene. I tillegg inneholder diktet også virkemidler som alliterasjoner (de drepte, la våre hjerter hamre, la våre hjerter hugge), besjeling (La våre hjerter hugge, bak hver som gikk i døden), og en liten klisjé (Hjerter hamre). Diktet er veldig ordknapt, med liten variasjon i ordbruken.

Diktet har en liten stigning, en stigning mot noe positivt. Det hele veldig dystert og sorgfullt, der Hagerup sørger over tapte venner. Allikevel prøver hun å vende det hele om til en oppfordring til motstand, en samlet enhet i motstanden: Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.

Setningen ”La våre hjerter hugge” kan også fungere som et symbol, siden det helt tydelig ligger noe skjult mellom linjene, noe som i dette tilfellet er vold. ”Aust-Vågøy” har flere konnotasjoner, slik som ordene ”hjerte” og ”hamre”. En konnotasjon er flere meninger, følelser og inntrykk ordet kan gi, utover den eksakte betydningen. Normalt mener vi for eksempel at ordet ”hjerte” er et legeme i kroppen, ordets denotasjon, men i et dikt kan ordet ha andre meninger slik som kjærlighet, rødfarge, vennskap, hjertesorg og liv.

Nå har jeg analysert diktet ”Aust-Vågøy”, et av de mest kjente kampdiktene i Norges historie. Diktet blir mye brukt i skolesammenheng den dag i dag, og er nærmest et symbol på den Norske motstandsbevegelsen.